Som
jeg har skrevet om før, mener jeg av mange grunner det er en
utfordring for norsk fotball at samarbeidende aksjeselskap og
investorer i praksis overtar den totale styringen av fotballklubber.
I utgangspunktet skaper den særnorske dualmodellen et vanskelig møte
mellom toppstyring og medlemsdemokrati, men også et møte mellom
forskjellige relasjoner mellom inntekter og suksess.
Dynamiske
inntekter – fastlåste kostnader
Fotballøkonomien
er altså et virkemiddel for å oppnå sportslig suksess, og
sportslig suksess genererer større inntekter. Kostnadssiden er
imidlertid ikke avhengig av sportslige resultater, noe som skaper en
vesensforskjell mellom klubbenes inntekter og kostnader. Studier
viser likevel at kostnadssiden i så godt som alle tilfeller øker
underveis i budsjettperiodene når inntektene ukalkulert øker.
Sportslig suksess skaper dermed ikke bare økte inntekter, men også
økte kostnader. Dette er mest av alt et resultat av et forventningspress som er unikt for idretten: indre og ytre forventning om å øke investeringer for å oppnå mer suksess.
Forskningen
viser også at problemene oppstår når den sportslige suksessen er
kortvarig, noe som er regelen snarere enn unntaket i norsk fotball.
Mens inntektene fort går ned, er det svært vanskelig å kjapt kutte
høye kostnader som er drevet opp under en kort sportslig opptur.
Den
svenske bloggen Den
osynliga handen viser at graden av konkurransejevnhet i ligaer
økes når pengepremiene for sportslige resultater går opp. Dette er
i motstrid til hva man kanskje skulle tenke seg. I et bedriftsmarked
kunne en forvente at bonusinntekter som følge av gode resultater
kunne gi langsiktige fortrinn som følge av investeringer. I
fotballen ser det derimot ut til å være langt mindre stabilt
forhold mellom investeringer og langsiktige resultater. Kan det
faktisk være slik at økte inntekter kan gjøre det vanskeligere å
prestere over tid?
En
rar økonomi
Kristof
Vogel – som også står bak Den osynliga handen - skriver i
en annen artikkel at det i de store ligaene, hvor flere lag
deltar i den ekstremt lukrative Mesterligaen, er 75% samsvar mellom
personalkostnader og sportslig suksess. I
Allsvenskan er samsvaret bare knappe 25%. Svensk fotball er ekstremt uforutsigbar, og ting tyder på at norsk fotball ligger et sted imellom disse punktene. Strømsgodsets suksess i 2012-sesongen viser uansett at suksess fortsatt kan oppnås uten store personalkostnader. Ildprøven står om de faktisk vinner serien: Vil de fortsette sin edruelige kostnadsstyring, eller vil også Godset gi etter for fristelsen det er å binde seg opp i kostnader som ikke reduseres i takt med de sportslige resultatene?
Med
mindre inntektsforskjellene blir veldig store, er det med andre ord langt mindre samsvar mellom økte inntekter, investeringer og
suksess i fotball enn hva man normalt skulle tro. Snarere ser regelen ut til å være at klubbene
bare binder seg til langsiktige kostnader de ikke greier å håndtere
når inntektene svinger andre veien.
Idretten er rar. Desto flere grunner er det til å frikoble tenkningen og
retorikken rundt den fra næringslivslogikken. Ikke minst gir det
grunn til å stille seg kritisk når investorer og næringslivsfolk
uten inngående kunnskap om idrettens egenart på egen hånd overtar
styringen over klubbene. Den norske dualmodellen skal i teorien sikre
en balanse mellom idrettsverdier og brei medlemsstyring på den ene
siden, og kapital på den andre.
Når den andre verdenens logikk spiser seg stadig lengre innpå den første, er det ikke bare et demokratisk og prinsipielt, men også potensielt et økonomisk, problem. Idrettsøkonomi bør i langt større grad etableres som et selvstendig felt hvor alle vet at næringslivsbakgrunn ikke gir tilstrekkelig kompetanse. Idrettsøkonomien er ikke bare annerledes enn "realøkonomien"; den er også - om man skal tro Soccer Issue - bedre!
Når den andre verdenens logikk spiser seg stadig lengre innpå den første, er det ikke bare et demokratisk og prinsipielt, men også potensielt et økonomisk, problem. Idrettsøkonomi bør i langt større grad etableres som et selvstendig felt hvor alle vet at næringslivsbakgrunn ikke gir tilstrekkelig kompetanse. Idrettsøkonomien er ikke bare annerledes enn "realøkonomien"; den er også - om man skal tro Soccer Issue - bedre!
NB!
Under den kommende medieavtalen vil sannsynligvis 50%
av klubbenes andel av inntektene fordeles ut fra sportslige
resultater, mot 25% i dag. I teorien vil det altså skape en enda
jevnere og mer uforutsigbar serie.
NB 2! Vil også anbefale sterkt å lese Den osynliga handens siste blogg om "rike onkler", risikoinvesteringer og Financial Fair Play.
NB 2! Vil også anbefale sterkt å lese Den osynliga handens siste blogg om "rike onkler", risikoinvesteringer og Financial Fair Play.