Byråd
Filip Rygg tenker høge tankar om å fylle igjen austsida av
Arnavågen med masse frå Ulriken og bygge eit heilt nytt område for
bustader og næring der det før var vatn. «Arna hadde vore tent med
eit sentrum – ikkje berre eit senter», seier han til Bygdanytt.
Ikkje overraskande er senterleiinga på Øyrane Torg positiv.
Ideen
er spennande, og sentrumstenkninga har gode intensjonar for ei
miljøvenleg og sosial utvikling av bygda, med jernbana som
utgangspunkt. Men eg vil samstundes problematisere minst to av
implikasjonane i dette: 1) Tanken om at Arna burde ha eitt
sentrum
(vi har jo allereie Ytre Arna, men eg skal la det poenget ligge
akkurat no), og 2) tanken om at Arna burde ha eit heilt nytt
bustadssentrum.
Den
venta veksten i Bergen dei kommande åra stiller som kjent store krav
til ei godt førebudd plan for utvikling av Arna. Dersom ambisjonen
er å ikkje bli eit nytt Åsane, er fortetting
det viktige nøkkelordet. Vi, som lokalsamfunn, bør imidlertid ikkje
låse oss fast i at fortetting absolutt må skje på eit nytt område
på Arnavågen. Stadsutvikling handlar sjølvsagt om korleis staden
kan bli, men bør også skje med utgangspunkt i korleis staden er i
dag.
Bergen
Arkitekthøgskole har denne våren gitt ei stor gruppe studentar i
oppgåve å lansere idear for utvikling av den vakre bygda aust for
Ulriken. Eitt av dei 23 prosjekta tar utgangspunkt i ei «gløymt»
ferdselsåre som har eksistert i 130 år, nemleg den gamle Vossebana.
Langs traseen er det allereie i dag busetning, næring og
arbeidsplassar, samstundes som det er stort potensiale for utbygging
og næringsutvikling rundt mindre sentra som Espeland, Arnatveit og
Tunes.
Ei
gjenoppliving av bana i ny form kunne altså skapt fleire levande og
sjølvstendige nærmiljø som kan vakse saman med eksisterande
bustadsområder, slik ein ser skjer etter opninga av Bybanen.
Arkitektstudentane held fram Havråtunet, med sin organiske og
sjølvforsynande struktur, som eit førebilete for den vidare
utviklinga av områda rundt stasjonane.
Ei
revitalisering av både person- og godstrafikk på den gamle jernbana
ville også opna mange moglegheiter for vidare vekst og utvikling for
industrien som ligg langs traseen. Studentprosjektet teiknar opp ein
ide som ville styrkt Arna sin identitet som togbydel, kor moderne,
skinnegåande trafikk er bærebjelka i den økonomiske og
befolkningsmessige veksten. Kanskje kunne fyllmassen frå utvidinga
av Ulrikstunnelen blitt nytta til å lage dobbeltspor også frå
Tunes til Haukeland?
Eit
anna prosjekt foreslår å lage eit større sentrum på Storaneset.
Samanlikna med eit sentrum på Øyrane, meiner studentane at ein
vekst i Seimområdet vil vere nærare der folk bur i dag. Storaneset
har nærleik til skule, idrettsanlegg og handel, og vil medføre ei
styrking av dei tilboda som finst for folk som bur i området frå
før. Området har dessutan betre soltilhøve og meir luftsirkulasjon
samanlikna med Øyrane, kor lufta er meir stilleståande og utsett
for lågtliggande svevestøv.
Det
er sparka igang mange gode diskusjonar om korleis den uunngåelege
veksten i Arna kan planleggast. At det har blitt ein open debatt med
mange idear er først og fremst takka vere arkitektfirmaet Asplan
Viak, som lanserte sine planar om fortetting i Indre Arna.
Studentprosjekta frå Bergen Arkitekthøgskole presenterer litt andre
prosjekt med alternativ for fortetting. Felles for den store
Arna-interessa frå arkitektar og byutviklarar er at bygda har
potensiale til å bli ein planlagt, fortetta og moderne stad.
Det
er vanskeleg for meg som lekmann å vurdere realismen i dei ulike
ideane, men det er viktig at freistinga det er å omfavne
nybrottsarbeid i vill utbyggings- og utfyllingsrus ikkje overskygger
andre gode løysingar. Eit nytt sentrum på Øyrane kan vere ei god
løysing, men ordet «kan» må tydeleg understrekast. Ikkje minst må
det tas høgde for at det faktisk bur ein heil del menneske i den
langstrakte bygda allereie i dag, fordelt på 19 ulike klynger. Ein
god plan for utvikling må tuftast på at det nye integrerast i det
gamle.
Takk
til Alexander Helle, Niklas Sebastian Alveberg og Henning Ribe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar